«Fotball er fotball, det er ingen som dør av det liksom. Det er egentlig ikke noe å være redd for.» 

De siste årene har vi sett flere talentfulle fotballspillere som slutter å spille fotball fordi det er for mentalt krevende. For noen år tilbake slo VG opp en artikkel om at fotballspillere i Norge sliter med depresjon og angst.

Jeg husker selv godt hvordan særlig fotballkampen ga en slik hat-elsk-opplevelse, hvor alt står på spill. Hva er det egentlig som gjør det slik?

For det ene handler det om identiteten som fotballspiller. Fotballspillere som når selv et middels nivå i norsk fotball har investert utallige timer på fotballbanen. De har drømt om å bli som Messi eller Ronaldo og de fleste har fulgt favorittlaget i Premier League tett.

Da jeg intervjuet noen norske toppfotballspillere i forbindelse med min masteroppgave for noen år siden, snakket vi om nettopp dette. En av spillerne sa følgende:

«Fotball er fotball, det er ingen som dør av det liksom. Det er egentlig ikke noe å være redd for.»

At noe forferdelig skulle skje, som at noen dør er alltid en mulighet, også utenfor kampen, uten at man nødvendigvis uroer seg for det. Kampen handler om hva den enkelte kan komme til å gjøre som kan føre til at man blir syndebukken som vi alle absolutt ikke vil være. Helt-syndebukk-engstelsen gjelder ikke bare i fotball, men i livet generelt også.

Som fotballspiller er identiteten så nært knyttet til å lykkes nettopp med fotballen at muligheten for å bli helt eller syndebukk settes på spissen.

Å ødelegge for de andre

Jeg spurte spillerne jeg intervjuet hva som var det verste som kunne skje. Vi snakket da en del om engstelsen for å være den som gjør en personlig feil som ødelegger for laget. I fotball handler det om å bomme på en avgjørende sjanse til å score mål, eller å gjøre en feil som gjør at det andre laget scorer. En spiller jeg snakket med sa at:

Å slippe inn mål må man bare lære seg å leve med at kommer til å skje, men for meg er skrekken at det er min skyld at målene kommer.

Vi har alle så innmari lyst til å lykkes. Tanken på å skulle mislykkes er så krevende at alle vil kjenne på det. For noen blir dette så krevende at det ikke blir verdt det. Fotballspillere (og andre lagidrettsutøvere) er i alle fall ikke mentalt svake, tvert imot, de bare må håndtere et press de fleste andre slipper.